VOLDTEKT OG SEKSUELLE OVERGREP

Definisjon

Voldtekt eller andre seksuelle overgrep innebærer å bli tvunget til eller presset til seksuelle handlinger mot sin vilje. Et offer for voldtekt kan være mann eller kvinne, voksen eller barn. I det følgende vil vi gi eksempel på rutiner ved voldtekt som en enkeltstående hendelse, utenfor familien, som rammer personer over den seksuelle lavalder (16 år). For eksempler på rutiner som rammer barn i eller uten for familien, se Seksuelle overgrep mot barn.

1. Mobiliseringsfasen

Mål: Å få vite om og sikre kontakt med alle som trenger psykososial oppfølging etter voldtekt, og samordne de som skal være ansvarlige for hjelpen som ytes.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for å tilby voldtektsoffer og eventuelle pårørende kontakt med kriseteam, evt. egne oppfølgingsteam ved legevakt eller lignende.

Varsling:

Målgruppe og kriterier for oppfølging:

2. Akuttfasen

Mål: Roe ned og begrense opplevelse av kontrolltap ved å redusere stress, gjøre akuttreaksjoner mulige å kontrollere, og bidra til støtte, informasjon og oversikt, slik at den som er rammet, så raskt som mulig kan gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjoner.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom emosjonell førstehjelp (se Tiltak), informasjon og rådgiving, mobilisering av støtte fra nettverket og eventuelt organisering av praktisk og juridisk hjelp. Helsedirektoratet har nettopp utgitt en veileder for overgrepsmottak, vi anbefaler denne for alle fagpersoner som kommer i kontakt med offer for voldtekt (se Overgrepsmottak: Veileder for helsetjenesten, Helsedirektoratet).

Koordinering og ansvarsfordeling (forslag):

Psykiatrisk sykepleier i kriseteamet får ansvar for å ta kontakt med den som er rammet, og tilby hjelp. Det er ønskelig at den som får ansvaret for denne kontakten, har kunnskap om reaksjoner på voldtekt og overgrep spesielt, og om krisereaksjoner og kriseintervensjon generelt. Det kan også være gunstig at to faste fagpersoner i kriseteamet har ansvaret for oppfølgingen av slike saker, for eksempel lege og sykepleier, eller sosionom og sykepleier.

I kommuner med etablerte overgrepsmottak er det viktig at det etableres skriftlige rutiner for samarbeid mellom mottaket og kommunens kriseteam.

Arbeidsform:

Direkte oppfølging ved kartleggingssamtaler, informasjon og emosjonell førstehjelp (se Kartlegging og Tiltak). Senter for Krisepsykologi har utarbeidet brosjyrer om reaksjoner for offeret og brosjyre for hvordan pårørende kan være til hjelp som kan gjennomgås med offeret, og som vedkommende kan få med seg etter samtalen (sewww.krisepsyk.no).

Indirekte gjennom informasjon, undervisning og veiledning til politi og helsevesen om vanlige reaksjoner på voldtekt, samt tips om tilrettelegging og ivaretakelse ved undersøkelse og avhør. Den som er voldtatt, er spesielt sårbar, og risikoen er stor for at rutiner rundt undersøkelse og avhør krenker og traumatiserer vedkommende på ny. Den som er offer for overgrep, må derfor møtes på en sensitiv og varsom måte. Forskning tyder på at jo mer konkret og tydelig offeret er forberedt på den medisinske undersøkelsen, desto mindre belastende vil denne oppleves.

Tiltak (forslag):

Viktige betraktninger:

Voldtekt har store og omfattende psykososiale konsekvenser som rammer selvbilde, forhold til egen kropp og intimitet, og tillit og forholdet til omgivelsene. Å bedre dette vil ofte kreve hensvisning og behandling i spesialisthelsetjenesten. De intervensjonene som foreslås her, er tiltak som kan gjennomføres på kommunalt nivå uten spesialiserte tjenester.

Voldtekt av menn og unge gutter: For mange menn og unge gutter vil det være meget vanskelig å ta kontakt med hjelpeapparatet/ politiet etter overgrep. Vær obs på at dette kan være ekstra skambelagt, og det kan være ekstra vanskelig, både å fortelle om overgrepet og bli undersøkt i forhold til det. Mange vil være redde for å møte fordommer hos hjelpere. Det er også mange myter knyttet til menn som har sex med menn. Disse er det viktig å være klar over og ha bevisste holdninger til i møtet med mannlige voldtektsofre. Hos mange menn vil tema rundt hevn og hevnfantasier, og tanker rundt overgrepet kunne påvirke seksualitet og eventuelt endre egen seksuelle legning.

Tidsrammer og overføring til videre oppfølging:

3. Den videre oppfølgingen

Mål: Gi den som har blitt voldtatt, nødvendig psykososial hjelp og støtte over tid, slik at den rammede gradvis kan komme tilbake til en normal hverdag. Søke å hindre at den traumatiske opplevelsen får befestet seg som fysisk eller psykisk sykdom, eller gi unødig lidelse som gjør deltakelse i skolegang, arbeidsliv eller sosialt liv vanskelig.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom regelmessig kontakt med den som har opplevd voldtekt, og sammen med vedkommende fortløpende vurdere behov for tiltak, videre undersøkelser og nødvendig hjelp og støtte. Kontakt og tilbud om hjelp bør være der det første året etter voldtekten og for noen kanskje enda lengre.

Koordinering og ansvarsfordeling:

Fortrinnsvis bør de samme som stod for akuttoppfølging, stå for den videre oppfølgingen, se over. Teamet kan følge opp direkte, eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Arbeidsform:

Tiltak (forslag):

Tidsrammer: