TRANSPORTULYKKER OG ANDRE STØRRE ULYKKER OG KATASTROFER

Definisjon

Med transportulykker menes ulykker med kollektive transportmidler som tog, fly, båt eller buss, der tre eller flere personer kommer alvorlig til skade (sykehusinnleggelse over en uke) og/eller har omkommet.

Oppsettet også anvendes som forslag til rutiner ved terrorhandlinger.

1. Mobiliseringsfasen

Mål: Få oversikt over og kontakt med alle som trenger psykososial oppfølging etter større katastrofer for å sette i gang adekvate hjelpetiltak så snart som mulig. Kalle inn og samordne de som skal være ansvarlige for hjelpen som ytes.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom skriftlige rutiner som er klare i forhold til varsling og henvisning, hvem som er målgrupper for hjelpetiltak og kriterier for oppfølging av de som er rammet.

Varsling

Varsling skjer gjennom oppdaterte navne- og telefonlister over oppfølgingsansvarlige og danner utgangspunkt for varslingsrutinene:

Målgruppe og kriterier for oppfølging:

2. Akuttfasen

Mål: Begrense akuttreaksjoner og opplevelse av kontrolltap ved å redusere stress, bidra til at akutte krisereaksjoner blir mulige å kontrollere, reetablere så mye orden og struktur som mulig, slik at de som er berørte, på lengre sikt kan gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjonsnivå. Få oversikt over hvem som vil trenge videre oppfølging.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for omsorg og ivaretakelse, informasjonsmøter, gjennomgang av fakta individuelt og i grupper, ritualer, mobilisering av støtte fra sosialt nettverk og eventuell mobilisering av praktisk hjelp.

Koordinering og ansvarsfordeling:

Arbeidsform:

Tiltak for overlevende og deres pårørende (forslag):

Tiltak for pårørende/etterlatte (forslag):

Vær observant på behovet for særskilte tiltak for etniske minoritetsgrupper, som tolk og tilettelegging for alternative ritualer og forhold rundt syning og begravelse.

Tiltak for hjelpere (forslag):

Hjelperne kan være politi, brannvesen, ambulansepersonell, akuttmedisinpersonell, Sivilforsvaret, Røde Kors, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Andrelinjetjenesten (redningspersonell på stedet, psykososialt støttepersonell og sykehuspersonell) hjelper til på oppsamlings- eller mottaksstedene for skadde, etterlatte, pårørende og i oppfølging.

Mange etater har utarbeidet egne rutiner for oppfølging av innsatspersonell, f.eks. brannvesen, politi og hjelpekorps. I utarbeidingen av planen kan ansvarlige i kriseteamet kartlegge hvilke planer som finnes og utarbeide egne planer for oppfølging i samsvar med disse. Tiltak for innsatspersonell/hjelpere kan inneholde:

Tiltak i lokalsamfunn, skoler og barnehager (forslag):

Mange skoler og barnehager har egne kriseplaner. Samarbeid mellom skole og kommunalt kriseteam er viktig å planlegge ved utarbeiding av planen (seRessurser/samarbeid).

Tiltak i lokalsamfunnet (forslag):

Tidsrammer og overføring til videre oppfølging:

3. Den videre oppfølgingen

Mål: Gi berørte den psykososiale hjelp og støtte over tid som berørte trenger, for gradvis å gjenoppta en normal hverdag. Søke å hindre at den traumatiske opplevelsen fører til fysisk eller psykisk sykdom eller unødvendig lidelse på en slik måte at det hindrer berørte i full deltakelse i arbeidsliv, skolegang og sosialt liv.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for regelmessig kontakt med berørte og sammen med dem, fortløpende vurdere behov for tiltak, videre undersøkelser og eventuelt gi nødvendig hjelp og støtte.

Koordinering og ansvarsfordeling:

Arbeidsform:

Tiltak overlevende (forslag):

Tiltak for pårørende/ etterlatte (forslag):

Tidsrammer (forslag):

Kriterium for avslutning av kontakt (forslag):

At berørte opplever at de kan ta del i dagligliv og fritid uten at reaksjonene etter katastrofen hemmer deres deltakelse og livsutfoldelse.