NATURKATASTROFER

Antall naturkatastrofer som omfatter f.eks. flom, jordskjelv, skred, snøskred, skogbrann, storm eller orkan, har i de siste årene økt i Europa. Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2-3 store fjellskredulykker, 2-3 store leirskredulykker og 3-4 store snøskredulykker i løpet av de neste 100 år (Kilde: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap). Hver av disse ulykkene kan kreve 20–200 menneskeliv. I tillegg hevdes det at det vil bli enda flere mindre ulykker.www.skrednett.no viser data og informasjon om alle typer skred over hele landet. Den lave forekomsten av naturkatastrofer gjør at det skapes mye engstelse når det skjer. Men fordi man ikke kan utelukke at det kan skje, presenteres skriftlige rutiner for psykososial oppfølging for naturkatastrofer.

1. Mobiliseringsfasen

Mål: Skaffe oversikt over og kontakt med alle som trenger psykososial oppfølging etter større naturkatastrofer for å sette i gang adekvate hjelpetiltak så snart som mulig. Kalle inn og samordne de som skal være ansvarlige for hjelpen som ytes.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom skriftlige rutiner som er klare i forhold til varsling og henvisning, hvem som er målgrupper for hjelpetiltak og kriterier for oppfølging av de som er rammet.

Varsling skjer gjennom oppdaterte navne- og telefonlister over oppfølgingsansvarlige som danner utgangspunkt for varslingsrutinene:

Målgruppen og kriterier for oppfølging:

Det systematiske omsorgsarbeidet tar på ulike vis sikte på å nå følgende målgrupper:

2. Akuttfasen

Mål: Roe ned og begrense opplevelsen av kontrolltap ved å redusere stress, bidra til at akutte krisereaksjoner blir mulige å kontrollere, reetablere så mye orden og struktur som mulig slik at de som er berørte på sikt kan gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjonsnivå. Få oversikt over hvem som vil trenge lengre oppfølging.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for omsorg og ivaretakelse, informasjonsmøter, gjennomgang av fakta individuelt og i grupper, ritualer, mobilisering av støtte fra sosiale nettverk og eventuell mobilisering av praktisk hjelp.

Koordinering og ansvarsfordeling:

Arbeidsform:

Tiltak for overlevende:

Tiltak for pårørende/etterlatte:

Tiltak for hjelpere:

Hjelperne kan være politi, brannvesen, ambulansepersonell, akuttmedisinsk personell, Sivilforsvaret, Røde Kors, andre frivillige organisasjoner eller privatpersoner. Andrelinjetjenesten (redningspersonell på stedet, psykososialt støttepersonell og sykehuspersonell) hjelper til på oppsamlings- eller mottaksstedene for skadde, etterlatte og pårørende.

Mange etater har utarbeidet egne rutiner for oppfølging av innsatspersonell, for eksempel brannvesen, politi og hjelpekorps. I utarbeidingen av planen kan ansvarlige i kriseteamet kartlegge hvilke planer som finnes og utarbeide egne planer for oppfølging i samsvar med disse. Tiltak for innsatspersonell/hjelpere kan inneholde:

Tiltak i lokalsamfunn, skoler og barnehager:

Mange skoler og barnehager har egne kriseplaner. Koordinering med disse og samarbeid mellom skole og kommunalt kriseteam er viktig å planlegge ved utarbeiding av planen (se Ressurser/samarbeid).

Tiltak i lokalsamfunnet:

Tidsrammer og overføring til videre oppfølging:

3. Videreoppfølgingen

Mål: Gi berørte den psykososiale hjelp og støtte over tid som berørte trenger for gradvis å gjenoppta en normal hverdag. Forsøke å hindre at den traumatiske opplevelsen fører til fysisk eller psykisk sykdom eller unødvendig lidelse på en slik måte at det hindrer berørte å fungere som normalt i arbeidsliv, skolegang og sosiale sammenhenger.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for regelmessig kontakt med berørte og sammen med dem fortløpende vurdere behov for tiltak, videre undersøkelser og eventuelt gi nødvendig hjelp og støtte.

Koordinering og ansvarsfordeling:

Teamet for videreoppfølgingen skal være operativt innen de første ukene og kan ved større katastrofer være virksomt over flere år.

Arbeidsform:

Tiltak overlevende:

Tiltak for pårørende/ etterlatte:

Tidsrammer:

Kriterium for avslutning av kontakt:

At berørte opplever at de kan ta del i dagligliv og fritid uten at reaksjonene etter katastrofen hemmer deres deltakelse og livsutfoldelse