MORD

1. Mobiliseringsfasen

Mål: Skaffe oversikt over og kontakt med alle nære etterlatte og pårørende som trenger psykososial oppfølging etter et mord, for å igangsette adekvat bistand så snart som mulig. Kalle inn og samordne de som skal være ansvarlige for hjelpen som ytes.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom skriftlige rutiner som er klare i forhold til varsling og henvisning, samt målgruppe for hjelpetiltak, og kriterier for oppfølging av etterlatte og evt. andre rammede ved mord.

Varsling skjer gjennom oppdaterte navne- og telefonlister over oppfølgingsansvarlige som danner utgangspunkt for varslingsrutinene:

Målgruppe og kriterier for oppfølging:

Etterlatte etter avdøde, og evt. andre rammede (f.eks. gjerningsmannens pårørende), vil være hovedmålgruppe for oppfølging. Det må poengteres at selv om andre grupper enn etterlatte omtales i det følgende, må de etterlatte alltid ha førsteprioritet.

2. Akuttfasen

Mål: Dempe akuttreaksjon og begrense opplevelse av kontrolltap ved å redusere stress, gjøre akuttreaksjoner mulige å kontrollere og reetablere en viss orden og struktur, slik at nærmeste etterlatte og gjerningsmannens pårørende på lengre sikt kan gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjoner.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for emosjonell førstehjelp og ivaretakelse, informasjon og rådgivning, ritualer, mobilisering av sosial nettverksstøtte og eventuelt organisering av praktisk eller juridisk hjelp (bistandsadvokat).

Koordinering og ansvarsfordeling:

Arbeidsform:

Tiltak (forslag):

Tiltak for vennenettverk (forslag):

Tiltak for skole/barnehage (forslag) for avdødes barn:

Eventuelle tiltak på skole og arbeidsplass kan i enkelte tilfeller også være aktuelt for gjerningsmannens nærmeste berørte, og da i samråd med dem.

Tiltak for innsatspersonell/hjelpere:

I enkeltsaker er det vanligvis ikke nødvendig med oppfølging av innsatspersonell ved mord, men det er viktig med regelmessig gjennomgang omkring hvordan hjelpetiltakene fungerer. (I tilfeller der kriseteamet blir særskilt berørt, se ”Tiltak for hjelpere” under Transportulykker.)

Tidsrammer og overføring til videre oppfølging:

3. Den videre oppfølgingen

Mål: Gi etterlatte (og evt. gjerningsmannens pårørende) den psykososiale hjelp og støtte over tid som de trenger, for gradvis å gjenoppta en normal hverdag. Bidra til å normalisere de etterlattes tanker, følelser og reaksjoner som en viktig del av sorgbearbeidelsen. Søke å hindre at den traumatiske opplevelsen får befeste seg som fysisk eller psykisk sykdom, eller gi unødvendig lidelse for de berørte som vanskeliggjør deltakelse i arbeidsliv, skolegang, eller sosialt liv.

Virkemidler: Målsettingen oppnås gjennom klare skriftlige rutiner for regelmessig kontakt med nære etterlatte og, ved sammen med dem, fortløpende vurdere behov for tiltak, videre undersøkelser og eventuelt gi nødvendig hjelp og støtte. Kontakt og tilbud om hjelp bør være der det første året etter mordet og for noen etterlatte kanskje enda lengre.

Koordinering og ansvarsfordeling (forslag):

Arbeidsform:

Tiltak (forslag):

Tidsrammer:

Kontakten med etterlatte og gjerningsmannens pårørende bør vedvare i alle fall inntil årsdagen etter mordet. Et viktig kriterium for avslutning av kontakt er at de etterlatte/berørte opplever at de kan ta del i dagligliv og fritid uten at reaksjonene etter mordet hemmer deres deltakelse og livsutfoldelse.

Kommentarer:

Videreoppfølgingen består bl.a. i oppfølgingssamtaler som gradvis spres utover i tid. Disse må bl.a. ta opp familiekommunikasjon om dødsfallet, søskenreaksjoner, familiedynamikk, meningsaspekter og selvhjelpsmetoder. Fordi et mord, i tillegg til sorgen, innebærer et stort traume, oftest forbundet med sinne mot gjerningsmannen, er det viktig å vurdere om familiemedlemmer trenger oppfølging av psykolog for å få hjelp til mer spesifikke problemer (se Reaksjoner/komplisert sorg). Gjerningsmannen er også i mange tilfelle i familie med de etterlatte, slik at når far dreper mor, vil de etterlatte i tillegg også være gjerningsmannens pårørende. Tilbud må igangsettes ved behov, ved at fagperson/kriseteam som har ansvar for oppfølgingen følger kommunens rutiner og avgjør, i samråd med den/de pårørende, hva som er nødvendig psykososial hjelp.

Hyppighet av kontakt må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ta sikte på kontakt i forbindelse med merkedager og høytider. Oppgaven for fagpersoner er å være realistisk i forhold til varighet av sorgprosess og være aktive i å tilby støtte og hjelp. Fra forskning vet vi at etterlatte har behov for å: