Reaksjoner på traumatiske hendelser

I det følgende vil vi omtale de vanligste reaksjonene en ser hos mennesker som opplever de krisene og katastrofene som hjemmesidene omhandler. Vi vil imidlertid først presisere at samme hendelse ikke nødvendigvis gir samme type reaksjon hos alle mennesker, men være avhengige av hva som har skjedd og kontekstuelle og personlige forhold.

Reaksjoner etter traumatiske hendelser vil således variere som en følge av mange faktorer:

Forhold ved den traumatiske hendelsen:

Forhold ved personen som utsettes for hendelsen:

Sider ved støtten en person/familie har tilgang på:

Følgende er en oversikt over vanlige reaksjoner på kriser og katastrofer:

1. Akutte reaksjoner

Begrepet akutte reaksjoner brukes her om reaksjoner som kommer de første timene, dagene, ukene og opptil den første måneden etter en traumatisk hendelse. Denne bruken av begrepet må ikke forveksles med begrepet oppfølging i akuttfasen som i de ulike rutinene for psykososial oppfølging brukes om tiltak som settes i verk i løpet av den første uken etter en hendelse. De akutte reaksjonene kan inndeles slik:

Like etter hendelsen:

Vi vil også understreke at det, i etterkant av en traumatisk hendelse, også kan være normalt å ikke oppleve særlig av de reaksjonene som er nevnt over. Det er viktig at normalisering av reaksjoner, i form av informasjon til rammede, også gir bekreftelse til dem (ca. 1/5) som ikke opplever særlige reaksjoner, verken tidlig etter hendelsen eller senere.

I dagene etter hendelsen:

Dette er reaksjoner som er normale. og som for de fleste vil avta etter hvert. Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller fra person til person når det gjelder reaksjoner. og på hvilket tidspunkt forskjellige reaksjoner gjør seg gjeldende. Noen kan oppleve at de er følelsesmessig numne og distanserte i flere uker, mens andre får sterke reaksjoner nesten straks etter hendelsen. Noen har få reaksjoner og kan ha skjerpet konsentrasjon og hukommelse for detaljer, mens andre opplever den første tiden som i en tåke. For en nærmere diskusjon av varighet av reaksjoner, sewww.krisepsyk.no/Tema SfK.

2. Komplikasjoner like etter hendelsen

Akutt stressforstyrrelse (ASD)

Dette er en tilstand som kan observeres den første måneden etter en traumatisk hendelse, og som har vist seg å være en risikofaktor for utvikling av Post Traumatisk Stress Forstyrrelse (PTSD), som beskrives nedenfor. Det er også viktig å være klar over at mennesker kan utvikle PTSD uten å ha hatt symptomer på ASD først.

Akutt stressforstyrrelse (ASD) har følgende symptomer:

3. Reaksjoner etter den akutte fasen

Disse reaksjonene kan vedvare i varierende styrke. hele det første året. etter et tap eller en traumatisk hendelse. Av og til kan reaksjonene vare i flere år, og for noen sitter enkelte reaksjoner i livet ut. Mye tyder på at bearbeidelsen av et tap eller et traume er en kontinuerlig prosess som foregår over lang til. og som bearbeides på nye måter etter hvert som tiden går. Dette er det viktig å være observant på når man planlegger oppfølging. Det vanligste er imidlertid at følelsesmessig og somatisk ubehag avtar i løpet av de første månedene etter den traumatiske hendelsen. Dersom mange ubehagelige reaksjoner varer ved, forsterkes, eller nye reaksjoner kommer til i måneden etter hendelsen, er det grunn til å være observant på utvikling av psykiske- og sosiale komplikasjoner. Det er disse komplikasjonene de forebyggende tiltakene har som mål å unngå.

Når det gjelder reaksjoner hos barn og unge, se Barn/Unge.

4. Psykiske komplikasjoner

Post Traumatisk Stress Forstyrrelse (PTSD)

Angst

Angst er en annen, vanlig komplikasjon etter traumatiske opplevelser. Symptomer på angst kan komme rett etter hendelsen, eller som lyn fra klar himmel i form av et angstanfall i en tilfeldig situasjon senere.

Ulike former for angst:

Symptomer på angst:

Sterk opplevelse av kontrolltap kan ofte medføre angst, og dersom et angstanfall kommer uforberedt, kan det føre til at situasjonen der angstanfallet først oppstod, unngås for å minke sjansen for et nytt anfall. Dette kan bli starten på en ond sirkel, der stadig flere situasjoner unngås og personens aksjonsradius gradvis reduseres. Alle tiltak som bidrar til økt kontroll og oversikt i en krisesituasjon, vil kunne bidra til både å forebygge og redusere angst. Informasjon om hva et angstanfall er, at det er ubehagelig, men ikke farlig, og informasjon om hvordan den enkelte kan mestre angstanfall dersom de skulle oppstå, kan virke forebyggende og bidra til å redusere risikoen for at angsten oppstår på ny.

Depresjon

Depresjon, kan som angst, være en reaksjon på å miste kontroll, og på å kjenne seg hjelpeløs og utilstrekkelig. Sterk skyldfølelse og vonde tapsopplevelser, kombinert med nedsatt energi og lite krefter, er også sterke risikofaktorer. Informasjon og forståelse for at det tapper krefter å komme seg igjennom traumatiske opplevelser, kan virke forbyggende. Rådgiving og støtte på hvordan en kan spare på kreftene, oppfordring til å senke kravene og tillate seg å ta imot hjelp er også viktig.

Symptomer på depresjon:

Komplisert sorg

Overgangen mellom vanlige sorgreaksjoner, depresjon og komplisert sorg er flytende. Noen ganger kan imidlertid sorg få et fastlåst og mer invalidiserende forløp enn det en vanligvis ser. Dette kan særlig være tilfelle når omstendighetene rundt dødsfallet har vært særlig traumatiske, som ved selvmord, drap eller plutselig spedbarnsdød. Både tap av nære pårørende som barn eller ektefelle, en relasjon til den som er død preget av ambivalens eller skyldfølelse eller dødsfall etter en særlig utmattende og vanskelig sykdomsperiode, kan være risikofaktorer for komplisert sorg.

Symptomer på komplisert sorg:

Det er viktig å være observant dersom det ikke ser ut til å være noen endring i reaksjoner over tid. Dersom negativt tankekjør og passivitet ser ut til å ha satt seg fast, og det ikke etter hvert forekommer lettere dager innimellom, selv etter 6 måneder, er det grunn til bekymring og grunn til å oppfordre til undersøkelse hos lege eller psykolog. Ved symptomer på angst, depresjon og PTSD, bør den det gjelder alltid få tilbud om undersøkelse og behandling av kvalifiser helsepersonell (se Kartlegging).

Dissosiering

Dissosiering kan forstås som en beskyttelsesreaksjon mot å bli overveldet og ødelagt av uhåndterlige og ekstremt smertefulle fysiske og psykiske opplevelser. Dette kan særlig være tilfellet ved ekstremt traumatiserende opplevelser i barndommen. Seksuelle overgrep mot barn ser ut til å være en stor risikofaktor. Ved å dissosiere, kan individet beskytte seg mot overveldende og skremmende opplevelser. Undersøkelser tyder på at personen som ikke er i stand til å integrere traumatiske hendelser i barndommen, benytter dissosiering som en mestringsstrategi.

Ved dissosiative tilstander lagres ikke et traumatisk minne i sin helhet, men syns,- hørsels,- lukt- og kroppsopplevelser og meningsinnholdet, splittes opp i fragmenter som lagres fra hverandre i hukommelsen. Disse fragmentene kan dukke opp i bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner. Slik slipper personen å forholde seg til helheten i de smertefulle opplevelsene. Fragmentene kan trenge seg på bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner. Noen ganger kan fragmentene danne utgangspunktet for utvikling av del personligheter.

Å dissosiere er i mange tilfelle nødvendig for et individ som stadig opplever følelsesmessige uutholdelige situasjoner, og kan beskrives som en måte å mestre på, samtidig som det fører til at tilværelsen oppleves som uoversiktlig, uforutsigbar og skremmende. (Se Seksuelle overgrep mot barn, en veileder for hjelpeapparatet, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet 2003).

For en beskrivelse av dissosiative symptomer hos barn se Barn og unge.

Anvendte kilder