Kartleggingssamtale/Screening

Det er mange metoder som kan brukes for å kartlegge alvorlighetsgraden av traumesymptomer og behov for tiltak. Slik kartlegging bør kunne utføres av lege, psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Hensikten er at man får fanget opp om ubehagelige reaksjoner viser en reduksjon i løpet av den første tiden (måneden) etter en traumatisk hendelse, eller om reaksjonene forblir uendret eller øker. Det er også viktig å kartlegge om det har kommet til symptomer som ikke var tilstede rett etter hendelsen, som for eksempel panikkanfall, depressive symptomer eller søvnvansker. Et viktig kriterium er om den som er berørt selv, opplever at det går rett vei og opplever at det bedrer seg. Tidspunket for å kartlegge kan variere med hendelses- og reaksjonenes alvorlighetsgrad og kan gjøres flere ganger i løpet av kontakten med vedkommende. Det anbefales å gjennomføre i alle fall en systematisk kartlegging rundt en måned etter en traumatisk hendelse. Når det gjelder behovet for å kartlegge eventuelle kompliserte sorgreaksjoner hos etterlatte ved brå død, anbefales det at man venter med slik kartlegging til det er gått 2-4 måneder (Prigerson et al., 2008).

Noen av kartleggingsmetodene som står beskrevet under, krever spesiell opplæring og trening, og de fleste spørreskjemaene som nevnes, vil ikke være i bruk i kommunehelsetjenesten. Vi har likevel valgt å ta med eksempler på mulige standardiserte verktøy for å informere om at disse finnes som hjelpemiddel. Når det gjelder kartleggingsintervju og screening av behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, vil dette være vurderinger som bør foretas av lege og/eller kommunepsykolog.

Aktuelle kartleggingsmåter:

1. Kartleggingsintervju

Et kartleggingsintervju kan, i tillegg til kartlegging av dagligfungering, inneholde følgende elementer:

Dersom det er tydelig at både symptomer og intensitet er uendret eller forverret, er det grunn til å vurdere henvisning til kvalifiserte behandlere, som lege eller psykolog. Dersom det ser ut til å være en liten endring til det bedre, og den som er berørt ønsker å se det an, bør det avtales en oppfølgingssamtale etter en uke, for pånytt å vurdere behov for videre henvisning. Mange risikofaktorer mht. bakgrunn og nåværende situasjon bør også føre til tett oppfølging.

Ved kartlegging av barns symptomer, er det alltid viktig å lytte til foreldrenes vurderinger av barnets tilstand. Jo yngre barnet er, jo mer generelle vil symptomene være, og desto vanskeligere vil det være å få disse frem i samtale eller ved observasjon. Førskolebarn viser ofte at de har det vanskelig gjennom generell mistrivsel, ved klenging på de voksne, angst, søvnvansker, spiseproblemer, raserianfall og gjennom en generell tilbakegang i utvikling. Foreldre eller andre som står barnet nær, vil være de nærmeste til å vurdere en slik endring. Kriteriene vil være om barnet har sluttet å mestre ting det mestret før hendelsen, som å kle på seg, gå på toalettet og om barnet ser ut til å ha mindre glede av aktiviteter det satte pris på tidligere (eks. lek, være sammen med venner og delta i fritidsaktiviteter). Dette vil også være reaksjoner som er viktige å vurdere hos eldre barn. Etter hvert som barna blir eldre, vil traumereaksjonene og symptomene på komplikasjoner bli stadig mer lik de symptomene som voksne viser. (se – Barn/Unge)

2. Standardiserte intervju

Det finnes standardiserte intervju utviklet for å kartlegge traumereaksjoner, som f.eks. PTSD. Et av de mest kjente av disse er Clinician Administered Post Traumatic Stress Interview (CAPS) (Blake et al., 1990). Dette intervjuet må gjennomføres av en erfaren kliniker med spesiell opplæring i bruk av intervjuet.

3. Spørreskjema

Spørreskjema kan være nyttige supplement til kartleggingsintervju og kan noen ganger fange opp symptomer som intervjuet ikke får frem. Det er viktig å være klar over at spørreskjema i seg selv ikke kan være det eneste grunnlaget for å stille en diagnose, men kan bidra til å kartlegge symptomer. Følgende instrumenter er i utstrakt bruk og tilfredsstiller krav til validitet og medfører relativt liten påkjenning for dem som skal fylle ut:

Eksempel på spørreskjema som kartlegger symptomer på Posttraumatisk Stress:

Eksempel på spørreskjema som kartlegger generelt fysisk/psykisk ubehag:

Eksempel på spørreskjema som kartlegger symptomer på depresjon:

Eksempel på spørreskjema som kartlegger symptomer på angst:

Eksempel på spørreskjema som kartlegger symptomer på kompliserte sorgreaksjoner:

Alle referanser finnes under Referanser.