BAKGRUNN FOR WEB-SIDENE

I. Prosjektets bakgrunn og hensikt

Dette er Web-sider hvor Senter for Krisepsykologi (SfK), Bergen, har utarbeidet anbefalinger for psykososial oppfølging etter traumatiske hendelser i kommunene.

Web-sidene er resultatet av et toårig prosjekt utført med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering i samarbeid med Landsforeningen til støtte ved Krybbedød, gjennomført i tidsrommet 2003-2005. En prosjektgruppe ved SfK har fått verdifulle innspill fra en landsdekkende og tverrfaglig referansegruppe med ulik kompetanse knyttet til feltet. Det tekniske Web-oppsettet er utført av hovedfagsstudenter ved Institutt for Informasjons- og Medievitenskap, UiB, i samråd med prosjektgruppen (se under). Web-sidene ble oppdatert per mars 2009, igjen med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering i samarbeid med Landsforeningen til støtte ved Krybbedød (nå: Landsforeningen uventet barnedød).

Innholdet i Web-sidene er bygget over fire deler:

  1. Generell informasjon (bakgrunn for sidene, referanser, lenker, omwww.kriser.no)
  2. Ressursbank (tema som utdyper psykososial oppfølging)
  3. Organisering (tips for organisering av psykososial oppfølging)
  4. Rutiner (anbefalinger for psykososial oppfølging av spesifikke hendelser)

Hensikten med sidene er å gi detaljerte og differensierte råd til kommunene for oppfølging etter et spekter av traumatiske hendelser, og etablere et Internett-sted hvor alt dette er samlet. Således håper vi at www.kriser.no vil være til hjelp når kommunene skal utarbeide og praktisere egne kriseplaner tilpasset den enkelte kommune. Vi vet at det er store forskjeller i kommunenes erfaring og praksis i forhold til psykososial beredskap. For kommuner som har arbeidet lenge på området, vil det sikkert være en del kjent stoff, mens kommuner som ikke har slik erfaring, vil være mindre kjent med hva slik oppfølging bør inneholde/hvordan den kan organiseres og vil ha mer å hente fra sidene. Web-sidene henvender seg med andre ord til kommuner med nokså ulikt kriseberedskapsnivå.

Web-sidene er ment som en ”idébank”, et ”oppslagsverk” og en inspirasjonskilde for kommuners arbeid med den psykososiale oppfølgingen overfor kriserammede. Dette innebærer at en ikke skal føle at en kommer til kort om en ikke gjennomfører alt som er skissert, som ideell oppfølging fra vår side. Vi anbefaler at kommunene skreddersyr rutiner til den enkelte situasjon og tilfelle i sin unike kommune. En skal også ha i mente at, om en ikke har kapasitet, eller på andre måter opplever at en ved oppbygging av en kriseberedskap ikke får gjort så mye som en skulle ønske, så er alt en får gjort langt bedre enn om psykososial oppfølging er fraværende.

Vi vil også presisere at, når vi presenterer konkrete retningslinjer for rutiner for psykososial oppfølging, så er det som eksempler for noen av de traumatiske hendelsene som kriseteam og kommuner møter. Rutinene peker på sentrale oppfølgingstiltak og er ikke ment å være utfyllende og dekkende for alle eventualiteter i alle ulike kommuner. De er heller ikke ment å være normative som en oppskrift, men må heller ses som eksempler på forslag for at kommuner selv skal kunne lage eller, eventuelt forbedre, sine egne rutiner. Web-sidene er forsøkt presentert i et oversiktlig og brukervennlig format, slik at anbefalinger/temasider lett skal kunne skrives ut i form av en håndbok. For å gjøre oppsettet så brukervennlig og oversiktlig som mulig, er det lagt inn linker til utdypende stoff (tema fra ressursbanken) i oppfølgingsrutinene, i stedet for å presentere dette i den enkelte rutine. Rutinene skal være i tråd med lovpålegg utformet primært med tanke på lokale kriseteam.

II. SfKs bakgrunn for anbefalingene

Når Senter for Krisepsykologi (SfK), Bergen, gir anbefalinger for psykososial oppfølging ved kriser (ved traumatiske enkelthendelser) og katastrofer (storulykker), er det på bakgrunn av klinisk arbeid og erfaring, forskning og utredning, samt internasjonal fagutveksling og litteraturstudier.

Bakgrunnen for SfKs interesse for psykososial oppfølging på individnivå har basis i 20 års klinisk arbeid og kontakt med svært mange kriserammede mennesker som har søkt hjelp for langvarige, plagsomme og ubearbeidede traumer. Ved senteret er det bygget opp en spesiell erfaring og kompetanse i arbeid med enkeltmennesker, familier og grupper som har opplevd krisehendelser som selvmord, mord, ulykker, seksuelle overgrep, voldtekt, natur- og transportkatastrofer, etc. Et langvarig arbeid, både klinisk og forskningsmessig, har vært drevet omkring barnedød, og to doktoravhandlinger er utgått fra senteret på dette temaet. Senteret har også ledet og tilrettelagt gruppemøter i og utenfor skoler, bedrifter etc., for å minske skadevirkninger på lokalsamfunnet. Tilbakemelding fra rammede gjennom den kliniske erfaringen tilsier at kommunenes oppfølging av ulike grunner kan bedres. Allerede i 1985 argumenterte dr. philos Atle Dyregrov, ved SfK, for at hver kommune burde ha en organisert gruppe for psykisk og sosial støtte, og at gruppen burde bestå av lokale ”ressursgrupper” med erfaring og interesse for slikt arbeid (Dyregrov, 1985).

I tillegg til et mangeårig arbeid med traumatiske enkelthendelser på individ, familie og gruppenivå, har Senter for Krisepsykologi vært involvert i oppfølgingen av rammede etter de fleste store ulykkene i Norge (og Norden) de siste 15 årene, bl.a. Caledonien-brannen i Kristiansand, flyulykken i Brønnøysund, bussulykken i Måbødalen, flyulykken utenfor Hirtshals (Partnair/Wilhelmsen-ulykken), helikopterulykker offshore, helikopterulykken ved Alden i 1991, West Gamma-forliset i Nordsjøen i 1991, flyulykken ved Dagali i 1993, Estonia-forliset i 1994, helikopterulykken ved Norneplattformen i 1997, brannkatastrofen i Gøteborg, hurtigbåten Sleipner’s forlis i 1999, togulykken ved Åsta i 2000, Rockness’ havari i 2004, samt en rekke andre hendelser. Senteret har også organisert, drevet opplæring og ytt psykososial bistand i en rekke land etter mange store internasjonale katastrofer og krigssituasjoner, spesielt på oppdrag fra UNICEF.

Med basis i klinisk erfaring og teoretisk kunnskap om traumers innvirkning på mennesker, har SfK dokumentert erfaring og kunnskap, gjennom ulike forsknings- og utredningsarbeider.

III. Prosjektutføring

Prosjektgruppens medlemmer:

I tillegg har kommunelege og spesialist i allmennmedisin Brigt Bovim, sjef for akuttmottaket Sandviken Sykehus og spesialist i psykiatri Kristin J. Bovim, og psykologene Elin Hordvik, Marianne Straume og Rolf Gjestad, (SfK), gjennomlest og bidratt med gode innspill på sisteutkastet til Web-sidene.

Referansegruppens medlemmer:

Tilrettelegging til WEB ved:

Oppdateringsarbeid pr. 01.05.09 ved: